Arkitektur og livskvalitet i Modell 2015 fengsler: En undersøkelse av soningsklimaet i standardiserte fengselsbygg

Abstract

“Modell 2015” (M2015) er et standardisert fengselsbygg som er planlagt brukt i byggingen av ny fengselskapasitet i Norge. Bygget er i tre etasjer, og det har en tradisjonell panoptisk utforming med fire fløyer som går ut fra en sentral bygningskomponent. Arbeidsdrift og skole ligger i første etasje, mens avdelingene ligger i fløyene i de to etasjene over. Denne forskningsrapporten presenterer en undersøkelse med hovedfokus på dynamikken mellom den arkitektoniske utformingen av fengsler med M2015 design og den opplevde kvaliteten på livet i disse fengslene. Fengslene som er inkludert i undersøkelsen, er Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg, Agder fengsel avdeling Froland og Agder fengsel avdeling Mandal. Fengslene har høyt sikkerhetsnivå og er for menn. Undersøkelsen er en såkalt “mixed methods study” med både en kvantitativ tilnærming (spørreskjemaundersøkelse av innsatte) og en kvalitativ tilnærming (feltarbeid). Flertallet (62 %, n=181) av de innsatte i de tre fengslene svarte på et spørreskjema som inkluderte Quality of the Prison Climate Questionnaire (PCQ) og andre fengselsrelaterte spørsmål. Feltarbeidet varte i 2-3 dager i hvert fengsel, og vi benyttet en gruppe-etnografisk tilnærming der vi observerte interaksjonen mellom mennesker og arkitektur/rom og gjennomførte samtaler/intervjuer med både innsatte og ansatte. Majoriteten (67 %) av deltakerne i spørreundersøkelsen ga en (mer eller mindre) positiv samlet vurdering av fengselet som de oppholdt seg i. Forholdet mellom innsatte var generelt sett godt, og flere tok ekstra godt vare på og hjalp medinnsatte. Innsatte følte seg også jevnt over trygge i disse fengslene. Relasjonen til ansatte var vurdert å være bedre i Froland og Mandal enn i Eidsberg. I M2015 er vaktrommet lokalisert i den sentrale bygningskomponenten utenfor avdelingene, og det begrenser muligheten for relasjonsbygging mellom innsatte og ansatte. Dette materielle skillet skaper en sosial og relasjonell grense mellom innsatte og ansatte, noe som svekker den dynamiske sikkerheten og øker de ansattes kontroll- og servicefunksjon. Den teknologiske og digitale innovasjonen i fengslene bidrar også til dette. Jevnt over var de innsattes vurderinger av tilbakeføringsarbeidet ganske dårlig, og Eidsberg hadde også her en lavere skåre enn de andre to fengslene. I tillegg ble aktivitetstilbudet vurdert som bedre av innsatte i Froland og Mandal enn av innsatte i Eidsberg. Ordningen med delt arbeidsdag i Eidsberg er uheldig, for når innsatte ikke er på arbeid, er de ofte innlåst på cella. Verkstedene i er små i M2015, og fengslene har ikke kapasitet nok til å sysselsette alle innsatte. Straffen oppleves klart mest tyngende inne på cella, og i Eidsberg oppga et solid flertall (67 %) at de oppholdt seg på cella store deler av dagen uten å ha valgt det selv. Det samme gjaldt langt færre (39 %) i Froland/Mandal. I Froland og Mandal kjøper og lager innsatte sin egen mat (selvforpleining), noe både innsatte og ansatte generelt sett er svært fornøyde med. Ordningen bidrar til å redusere matavfall, noe som er bærekraftig. Innsatte etablerer ofte grupper som lager mat sammen, og det er mye positivt engasjement og aktivitet rundt matlagingen. Tilstrekkelig kjøkkenkapasitet, fengselsbutikkens velvillighet til å skaffe varer, god hygiene og nok tid til å kunne lage mat er viktig for at ordningen skal fungere. Ansatte kunne med fordel ha engasjert seg mer for å fange opp innsatte som denne ordningen ikke fungerer så godt for. Innsatte hadde generelt sett en moderat positiv vurdering av de fysiske omgivelsene i M2015 fengslene. Både innsatte og ansatte i Froland og Mandal var særlig fornøyde med de store og grønne luftegårdene. På grunn av strikte dagsordener og regelverk er luftegårdene imidlertid lite i bruk, og innsatte finner dette provoserende. Det er også et uutnyttet potensial i luftegårdene, bl.a. med tanke på aktiviteter. Som flere andre undersøkelser, viser denne undersøkelsen at gode relasjoner mellom innsatte og ansatte er en sentral faktor for hvor godt kvaliteten på livet i fengsel oppleves. I tillegg viser denne studien at også de fysiske omgivelsene og den arkitektoniske utformingen har betydning. For innsatte var spesielt god utsikt fra cella og utearealene viktig. For ansatte var praktisk utforming av vaktrommet og bedre tilgang til avdelinger av betydning. Basert på studiens funn har vi følgende anbefalinger:

• Selvforpleining er en suksess. Bygg fengsler med egnede kjøkkenfasiliteter og sørg for at innsatte har nok tid til å lage mat. Ansatte må ivareta dem som faller utenfor ordningen.

• Plasser vaktrommene inne på avdelingene.

• Legg til rette for både store og små fellesskapsområder som fremmer samhandling mellom innsatte og mellom innsatte og ansatte.

• Sørg for støydemping i fellesskapsområdene.

• Teknologiske løsninger må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.

• Bevar møtepunkter som fremmer relasjonsbygging og uformell sosial kontakt mellom ansatte og innsatte, og unngå å rasjonere bort “mellomrommene” som har stort potensiale for å skape gode relasjoner.

• Bygg fengsler som kan sysselsette alle innsatte, selv med fullt belegg.

• Bygg fengsler/avdelinger som kan skaleres opp og ned i forhold til sikkerhetsnivå og progresjon i soningen.

• Tilrettelegg for godt utsyn fra cellene. Lag romslige luftegårder med vegetasjon og gode aktivitetsmuligheter.

• Modell 2015 er et lite fleksibelt bygg. Flere mindre bygg og forskjellige bygg for forlegning og arbeidsdrift bør vurderes. Dette vil være i tråd med normalitetsprinsippet knyttet til å skille arbeid og fritid, og kan gjøre det lettere å holde innsatte atskilt.