Show simple item record

dc.contributor.authorHøjdahl, Torunn
dc.contributor.authorNilssen, Mona Iren
dc.contributor.authorHansen, Frida Edgren
dc.contributor.authorHauger, Birgit Farbrot
dc.contributor.authorBrånens, Helene
dc.contributor.authorAaland, Karin
dc.contributor.authorGjerver, Hilde
dc.contributor.authorMyrhaugen, Even Jappée
dc.contributor.authorGløtvold, Geir Anders
dc.contributor.authorLarsens, Oddbjørn
dc.contributor.authorOlufsen, Veronica
dc.date.accessioned2011-03-16T14:15:45Z
dc.date.available2011-03-16T14:15:45Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.citationSmåskrift nr.2/2007en_US
dc.identifier.isbn978-82-91910-75-8
dc.identifier.issn1890-0348
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/160619
dc.description.abstractArtiklene er skrevet av tilsatte i kriminalomsorgen som har gjennomført en studiepoengbasert utdanning i "Mestringstillit - en kognitiv endringsmetodikk". Studiet arrangeres av Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS og Høgskolen i Lillehammer. Forfatterne beskriver hvordan kognitiv endringsmetodikk er praktisert med innsatte eller domfelte som har AD/HD, rusmisbruksproblematikk, opplever stress i varetekt eller er dømt for vold, drap, tyverier, økonomisk kriminalitet eller annen form for vinningskriminalitet. De vektlegger hvordan årsaker til uønsket atferd eller lovbrudd kan søkes i mekanismer som er knyttet til selve atferden, hva som utløser atferden og hva som opprettholder den. Et viktig begrep er "mestringstillit" som dreier seg om en persons tiltro til egen evne til å mestre vanskelige situasjoner (jf. Banduras 1977 begrep "self-efficacy"). En person med høy mestringstillit har stor tillit til egen evne til å foreta valg i pressede situasjoner. Opplevelse av mestring er avgjørende for at en person skal finne frem til alternative handlinger framfor atferd som er uønsket eller som kan føre til kriminalitet. For å bygge mestringstillit er det viktig at den dømte opplever at det er en sammenheng i det som skjer rundt ham og med ham. Det kan f.eks være å forstå hvorfor han utøver vold i gitte situasjoner. I alle artiklene beskrives hvordan atferd eller lovbrudd analyseres etter et oppsett som kalles FAK-skjema (foranledning, atferd, konsekvens) (Brumoen & Højdahl 2007:30, 37). Foranledningen (F) er situasjoner, omstendigheter, tanker og følelser og alt rundt og før en bestemt atferd (A). Foranledningen er det som i utgangspunktet utløser og "styrer" atferden. Konsekvensen (K) er det som følger rett etterpå, og som ofte utgjør nytten ved atferden. Det er i konsekvensen det er mulig å finne hva som opprettholder en uønsket atferd. Daniel Østvold har tegnet illustrasjonen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherKRUSen_US
dc.relation.ispartofseriesSmåskrift;2
dc.subjectBygging av mestringstillitten_US
dc.subjectBAMen_US
dc.subjectRusmisbruken_US
dc.subjectAD/HDen_US
dc.subjectKognitiv endringsmetodikken_US
dc.subjectSelf-efficacyen_US
dc.subjectFAK-skjemaeren_US
dc.titleMestring og muligheteren_US
dc.title.alternativeErfaringer med Bygging av mestringstillit (BaM) i kriminalomsorgenen_US
dc.typeBooken_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Criminology: 350en_US
dc.source.pagenumber126en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record