dc.contributor.author | Bergander, Klaus | |
dc.contributor.author | Johnsen, Berit | |
dc.date.accessioned | 2011-06-09T09:54:49Z | |
dc.date.available | 2011-06-09T09:54:49Z | |
dc.date.issued | 2006 | |
dc.identifier.citation | Bergander, K. og Johnsen, B. (2006). Vitenskap og metode. I E. Larsen (Red.) Fengslet som endringsarena: bok for fengselsbetjenter (s. 17-36). Oslo: Kriminalomsorgens utdanningssenter | en_US |
dc.identifier.isbn | 82-91910-66-9 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/160510 | |
dc.description.abstract | Det vil kunne oppleves at vitenskapen og forskningen opptrer og framstiller seg
selv som en eksklusiv framgangs- og forståelsesmåte som fører til riktigere utsagn
og er nærmere sannheten enn alle andre. I utgangspunktet er en forskningspraksis
som en annen praksis, for eksempel en betjent-, konsulent- eller byråkratpraksis,
med bestemte metoder, utfordringer, svakheter og sine sannheter. Vi er opptatt av
å se likheter mellom forskjellige praksiser på et overordnet eller grunnleggende
funksjonelt, logisk og strukturelt nivå. Leseren må i denne sammenheng være
bevisst på at bidraget vårt vitenskapsteoretisk sett er basert på en konstruktivistisk
tankegang. Det innebærer at vi går ut i fra at ”ting rundt oss” ikke uten videre kan
oppfattes, forstås eller beskrives helt entydig på en måte som ”alle andre” må
være enige i. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Kriminalomsorgens utdanningssenter | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Håndbøker;3/2006 | |
dc.subject | Forskningsmetoder | en_US |
dc.subject | Forskningsteori | en_US |
dc.subject | Vitenskapelige metoder | en_US |
dc.subject | Metodikk | en_US |
dc.title | Vitenskap og metode | en_US |
dc.type | Chapter | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | en_US |
dc.source.pagenumber | 20 | en_US |