Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPloeg, Gerhard
dc.date.accessioned2011-06-17T08:39:27Z
dc.date.available2011-06-17T08:39:27Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.citationPloeg, G. (2006). Kartleggingsverktøy. I E. Larsen (Red.) Fengslet som endringsarena: bok for fengselsbetjenter (s. 148-157). Oslo: Kriminalomsorgens utdanningssenteren_US
dc.identifier.isbn82-91910-66-9
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/160530
dc.description.abstractDersom man skal prøve å påvirke bestemte personer til å forandre sin atferd, kan det hende at man har ulike tiltak til rådighet. Dette gjelder spesielt der det skjer under mer eller mindre strukturerte, organiserte forhold. Institusjoner eller organisasjoner som har en slik form for forandring som målsetting jobber oftest ikke ut ifra et tilfeldig handlingsmønster, men har etter hvert fått orden på de metodene som de bruker til å oppnå målene sine. Tenk for eksempel på skolevesenet eller sykehus, eller psykiatri, rusbehandling og kriminalomsorg. Når man jobber med mennesker skal man være klar over at det dreier seg om individer som hver for seg kan ha sin helt egen problematikk, en problematikk som krever et bestemt tiltak eller en kombinasjon av tiltak. Noe nytter for noen, men overhodet ikke for andre, selv om type problematikk ligner. Derfor er det viktig at man må være i stand til å kartlegge problematikken på en slik måte at det kommer frem hvilket tiltak som passer best til den enkelte. Hva er det som virker for hvem og hvordan skal det slås fast? På samme måten kan en kartlegging av personens problemer føre til utvikling eller iverksettelse av nye tiltak eller tilnærminger. Gjentatte kartlegginger kan dessuten gi verdifulle tilbakemeldinger om (ikke-)effektene av disse tiltak. Mange fagområder bruker derfor kartleggingsverktøy. I kriminalomsorgen er disse også vært brukt i lang tid, men med lite uniformitet – noe som kan skape en viss form for rettsulikhet for de innsatte og domfelte. . Derfor ble det bestemt at det skal tas i bruk ett system, som etter hvert skal fungere som kartleggingsverktøy for alle som kommer i kontakt med kriminalomsorgen. Denne artikkelen beskriver hvilket grunnlag verktøyet er basert på. Bruken av et kartleggingsverktøy som er basert på forskningsresultater og som blir gjennomført på samme grunnlaget og på samme måte overalt i landet, kan bidra til å skape økt trygghet både i samfunnet, for tilsatte i kriminalomsorgen og for vedkommende selv og hans meddømte. Rettssikkerheten økes, vi får et bedre innsyn i hva som kan være grunnene til kriminell atferd og vi har et bedre grunnlag for å tildele programmer eller tiltak til den enkelte domfelte. Dessuten kan verktøyet brukes som begrunnelse for bestemte avgjørelser vedrørende domfelte, som for eksempel prøveløslatelse, innvilgning av permisjon eller overføring til andre soningsvarianter. Resultatene kan brukes i betjentens hverdag i kontaktbetjentarbeid, i strukturerte eller ustrukturerte individuelle samtaler, i miljøarbeid, under skolegang eller arbeidsdrift osv. Domfelte får anledning til å jobbe med sine problemer og kan få tilbakemelding på dette gjennom gjentatte skåringer på problemområdene. Når kartleggingsverktøyet er blitt innført og brukt på en riktig måte, skal den bidra til økt effektivitet i hele kriminalomsorgen og føre til et tryggere samfunn.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherKriminalomsorgens utdanningssenteren_US
dc.relation.ispartofseriesHåndbøker;3/2006
dc.subjectKartleggingsverktøyen_US
dc.subjectRisikokartleggingen_US
dc.subjectOASysen_US
dc.subjectAssessment systemsen_US
dc.subjectRisk measurementen_US
dc.titleKartleggingsverktøyen_US
dc.typeChapteren_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Criminology: 350en_US
dc.source.pagenumber10en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel