Programvirksomhet i Kriminalomsorgen

Abstract

Det stilles stadig sterkere krav til kriminalomsorgen og etatens tilsatte. Målene for vår virksomhet, slik de er uttalt i St. prp. nr 1 (2005-2006), er klare og tydelige. ”Trygghet og redusert kriminalitet” er ett av hovedmålene. Kriminalomsorgen skal derfor sørge for at varetektsfengsling og straffereaksjoner gjennomføres på en betryggende måte for samfunnet, samtidig som det skal motvirke straffbare handlinger. Det er i tillegg et krav at forholdene skal legges slik til rette at lovbryterne skal kunne endre sitt kriminelle handlingsmønster gjennom egen innsats. I dette ligger det en forventning om at kriminalomsorgen sørger for å holde innsatte bak lås og slå, dvs skjermet fra samfunnet, men like mye at etaten forbereder innsatte på et lovlydig liv etter løslatelsen. I arbeidet med å gi de innsatte en mulighet til egeninnsats, innføres en rekke tiltak. Ett av disse tiltakene er påvirkningsprogrammene. Ikke hvilke som helst programmer, men programmer som har vist seg effektive i rehabiliteringen av kriminelle gjennom utprøving og forskning, og som er tuftet på en ide om hva som gjør at en person lever som kriminell og hva som må til for å endre denne levemåten. Kort sagt kan vi si at programvirksomhetens hovedhensikt er å legge til rette for strukturerte aktiviteter som gjør den innsatte bedre rustet til et liv uten kriminelle handlinger. (St.prp.nr.1 (2005- 2006) s 84).