Evalueringsrapport VINN Samtalegruppe for kvinner

Abstract

Denne rapporten er hovedsakelig basert på en surveyundersøkelse, fylt ut av gruppedeltakere i kvinneprogrammet VINN i etterkant av programgjennomføringer i 2006 og første kvartal 2007. Undersøkelsen omfatter deltakere fra Hinseberg, Sagsjön, Färingsö og Ystad fengsler i Sverige, og fra fengslene Ravneberget, Sandefjord, Bredtveit, Stavanger og Trondheim samt friomsorgen i Akershus i Norge. VINN er et fleksibelt gruppesamtaleprogram med en temasammensetting spesielt tilpasset kvinners behov. Målsettingen er at kvinnene styrkes i evnen til å foreta valg som gir bedre livskvalitet, herunder reduksjon av kriminalitet og vold. Videre at kvinnene får økt bevissthet om forholdet mellom rusmisbruk, vold og kriminalitet. Spørsmålene som besvares i denne rapporten er hvordan deltakerne vurderer programmet, hvilket utbytte de har hatt av de ulike temaene og generelt hva de syntes om VINN. VINN består av en håndbok for gruppeledere og et arbeidshefte for gruppedeltakere. Gruppelederne kan velge mellom ulike temaer, som spenner over flere aspekter ved livssituasjonen til kvinner. Temaene er: "Identitet og selvbilde. Hvem er jeg?", "Åpenhet og kommunikasjon", "Endring og valg", "Rus og avhengighet", "Barn", "Sorg og tap", "Grenser", "Sinne", "Vold" og "Nettverk og relasjoner". I tillegg er det en introduksjonssamling og en avsluttende samling (Højdahl & Størksen 2004 og 2006). VINN kan beskrives som multimodalt, det vil si at det tar for seg en rekke temaer og bygger på flere teoretiske modeller. VINN har grunnlag i et menneskesyn innenfor humanistisk psykologi. Pedagogisk bygger VINN på tenkningen i den motiverende samtale (Miller & Rollnick 2002) og teori om stadier i endringsprosesser (endringssirkelen) opprinnelig utviklet av Prochaska, DiClemente og Norcross (1992). Denne tradisjonen har arbeidet fram en modell for forståelse av motivasjon og atferdsendring. Programmet kan plasseres innenfor det som omtales CBT (Cognitive behavioural theory), eller kognitiv-adferdsterapi på norsk. I Norden utgjør kvinner 5-6 % av de innsatte i fengsler, og 8-12 % av dømte til samfunnsstraff. I 2006 var det innsatt 156 kvinner (på en gitt dag), i fengsel i Norge, fordelt på 24 enheter. I Sverige var det ca. 250 innsatte fordelt på fem fengsler. Den spredte soningen i Norge samt korte dommer medfører at det er 6 krevende å samle kvinner i gruppe fordi det kan være fra 1-3 kvinner samtidig som gjennomfører straff på en enhet. Temaene som inngår i VINN har støtte i internasjonal forskning. Desrosiers og Senter skriver i en artikkel at kvinner i fengsler i større grad enn mannlige innsatte har en traumatisk forhistorie med depresjoner, gynekologiske og seksualrelaterte problemer. Mellom 70-85 % har misbrukt alkohol eller narkotika. Mange har levd i fattigdom, er underernærte, har dårlig tannhelse og posttraumatisk stressyndrom. På grunn av færre fengselsplasser soner kvinner ofte langt fra sine barn og familie. Disse karakteristika ved kvinnene indikerer at de trenger program som er spesielt tilpasset for dem (Desrosiers & Senter 2007). Det finnes ikke tilsvarende nordiske undersøkelser, men liknende tendenser beskrives av Lindberg (2005). 44 % av de svenske VINN-deltakerne har en domslengde på mer enn 2 år, men kun en av de norske deltakerne har en domslengde på mer enn 2 år. I Sverige er de fleste deltakerne eldre enn 40 år. I Norge er det en noe mer jevn fordeling mellom alderstrinnene. Deltakerne har generelt skåret høyt på samtlige tema i VINN, hvilket indikerer at de fleste har hatt stort utbytte av programmet. De hevder å ha fått en bedre innsikt og forståelse av sin livssituasjon relatert til de temaene som ble gjennomgått i gruppene. Det er likevel viktig å være noe forsiktig med å trekke langsiktige konklusjoner fordi det ikke foreligger noen strukturert oppfølging av hvordan deltakerne i ettertid har dratt nytte av programmet. En av deltakerne uttrykker seg slik: "Men det er vanskelig å endre livet sitt når man står på ingenting”. De fire temaene som flest syntes var best var "Vold", "Sorg og tap", "Rus og avhengighet" og "Endring og valg". Men deltakerne opplever at det har vært for lite tid til rådighet på disse temaene. Generelt er skårene i Sverige noe høyere enn i Norge. Når det gjelder å anbefale programmet til andre, har samtlige i de svenske enhetene sagt seg helt enig i det. Gjennomsnittsskåren i Norge er også tilnærmet maksimal, altså helt enig. Deltakere som var i grupper med både mannlig og kvinnelig instruktør, opplevde at nettopp det hadde vært en fordel. Flere av kvinnene har dårlige erfaringer med menn, og finner det positivt å bli møtt med respekt av en mannlig gruppeleder. En kritisk faktor i gjennomføringen av programmet er at mange av programinstruktørene, spesielt i Sverige, ikke har fått tilstrekkelig prosess- eller metodisk veiledning i forbindelse med rekruttering av deltakere, eller mens de har gjennomført programmet i perioden mars 2006 - april 2007). Dette er ikke i tråd med de kravene som er beskrevet i håndboka (Højdahl & Størksen 2006:16). I Norge variere omfanget av veiledning fra enhet til enhet. 7 Anbefalinger: • Det må sørges for bedre oppfølging av de gruppedeltakere som har behov for det, underveis og i etterkant av programmet. • Det bør settes av lenger tid til de tyngste temaene "Endring og valg", "Rus og avhengighet", "Sorg og tap" og "Vold". • Programmet bør inngå i den domfeltes straffegjennomførings- eller framtidsplan, og ses i sammenheng med andre program eller tiltak for å sikre en opplevelse av sammenheng og ”rød tråd”. • Ta i bruk de to nye temaene "Økonomi" og "Seksualitet". • Implementering av programmet bør forbedres på den enkelte enhet. • Gruppelederne må gis veiledning og styrke sin kompetanse om gruppeprosess. De trenger veiledning på hvordan de skal håndtere kvinner som er i følelsemessige vanskelige situasjoner i løpet av programgjennomføringen og i etterkant av programmet. Det anbefales å tilrettelegge for f.eks. telefonisk eller (web-basert) e-veiledning. • Det er behov for å forbedre evalueringsgrunnlaget for VINN.